Nå snur den positive konkurstrenden – klokkeklar økning i første kvartal

For første gang siden koronapandemiens inntog ser vi nå en tydelig endring i konkurstrenden. Tallene for årets første kvartal antyder starten på en endring tilbake til normale konkursnivåer – men rekker vi tilbake til en ny normal før neste krise rammer oss?

I januar 2022 så vi de første tegnene på at konkurstrenden var i ferd med å snu, med en konkursøkning på 18% sammenlignet med samme måned i 2021. I februar viste tallene derimot nok en gang en liten nedgang på 3%, som var mer i tråd med utviklingen vi har sett de seneste to årene.

Nå er tallene for mars klare og for første gang siden starten av pandemien ser vi nå tydelige indikasjoner på at konkurstrenden er stigende. Totalt gikk 305 selskaper konkurs i mars, en økning på 13% sammenlignet med 2021.

Det gjør også at regnskapet for årets første kvartal viser en samlet konkursøkning på 8%.

– Nå ser vi klokkeklart at vi har en økning i første kvartal, og at trenden for første gang på lenge er stigende. Vi er fremdeles langt fra de nivåene og volumene vi så både i 2019 og i 2020, men det ser nå ut til at vi har kommet til et vendepunkt. Vi vil nå sannsynligvis sakte men sikkert begynne å bevege oss tilbake mot normalen, sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway.

– Det er også verdt å merke seg at vi fremdeles ikke har begynt å se hele virkningen av Skatteetatens innkreving av utsatte skatter og avgifter. I tillegg er det flere mørke skyer i horisonten som skaper usikkerhet. Det blir derfor spennende å følge utviklingen videre, legger han til.

Hele åtte av landets elleve fylker så en økning i antall konkurser i årets første kvartal. Størst var økningen i landets to nordligste fylker.

I Troms og Finnmark gikk 35 selskaper konkurs i Q1 2022, sammenlignet med kun 22 i samme periode i fjor. Det tilsvarer en økning på 59%. Den største økningen finner vi likevel i Nordland. 32 konkurser, sammenlignet med un 19 i fjor, gir en økning på hele 68% i første kvartal.

Øvrige fylker med konkursøkning i Q1:

●      Møre og Romsdal: 48% (34 konkurser, mot 23 i Q1 2021)

●      Vestfold og Telemark: 30% (69 konkurser, mot 53 i Q1 2021)

●      Agder: 17% (41 konkurser, mot 35 i Q1 2021)

●      Oslo: 14% (121 konkurser, mot 106 i Q1 2021)

●      Innlandet: 12% (48 konkurser, mot 43 i Q1 2021)

●      Rogaland: 6% (71 konkurser, mot 67 i Q1 2021)

I mars var det riktignok i Møre og Romsdal (50%), Rogaland (43%) og Oslo (35%) antallet konkurser økte prosentmessig mest.

Kun tre fylker hadde en nedgang i antall konkurser i første kvartal.

Nedgangen var størst i Trøndelag, der 54 selskaper gikk konkurser i Q1 sammenlignet med 61 i samme periode i fjor. Det tilsvarer en nedgang på 11%.

De eneste andre fylkene der konkurstrenden fremdeles peker nedover var Viken (-7%), med 174 konkurser sammenlignet med 188 i 2021, og Vestland (-6%), med 75 konkurser sammenlignet med 80 i 2021.

Den mest nevneverdige konkursen de siste tre månedene er entreprenøren Agro Anlegg, en sak som allerede har blitt omtalt i flere medier. Selskapet gikk konkurs på tross av en tilsynelatende god økonomi, med kraftig vekst over flere år og en god kredittscore.

Utover dette er det få overraskelser å finne i konkurslistene, som domineres av de tradisjonelle konkursbransjene, og da særlig aktører innen bygg og anlegg.

– Det som derimot kommer tydelig frem er at vi kan slutte å snakke om koronautsatte bransjer, i det minste i konkurssammenheng. Vi ser fremdeles ingen nevneverdige utslag i de bransjene som har blitt betegnet som særlig utsatte under pandemien, sier Fjærestad.

Dersom vi nå begynner bevege oss tilbake mot normalen er det naturlig å stille spørsmålet: Hvordan blir den nye normalen?

– Vil vi komme opp på lignende konkursnivåer som før pandemien, eller vil den nye normalen være annerledes? Kan pandemien ha endret vårt forhold til kreditt og betalinger, på samme vis som den har endret måten vi jobber på? spør Fjærestad.

Han var tidlig ute med å poengtere at utfordringene vi sto ovenfor under pandemien ikke kunne anses som en finanskrise, da den økonomiske nedgangen ikke skyldtes overveldende positivitet i markedet etterfulgt av en boble som plutselig sprakk. I stedet rammet restriksjoner og nedstengingen av samfunnet omsetningen, og gjorde at norske selskaper måtte stramme inn på økonomi, rutiner og holdninger.

– Nå har vi flere store potensielle kriser og utfordringer i horisonten, som i likhet med pandemien ikke kommer som et resultat av for stor optimisme. Krigen i Ukraina, matmangel, fortsatte logistikkproblemer, rentehevinger og økte priser på alt fra energi til matvarer er alle faktorer som vil påvirke både økonomien og konkursutviklingen videre, sier Fjærestad.

– Det store spørsmålet nå er derfor om vi rekker å komme tilbake til normale konkursnivåer, hva enn disse vil vise seg å være, før en ny krise rammer oss. Og, ikke minst, hvilken av disse oppkommende krisene som vil ramme oss først.