Raskere og mer generøse
Roth bemerker at nedstengningen av Norge kan ha ført til en forsinkelse i behandlingen av konkurssøknader, og at det derfor gjenstår å se om vi får en økning i antall konkurser utover sommeren og høsten.
– Men når vi sammenligner landenes krisepakker ser vi at Norge har vært både raskere og mer sjenerøse med sine økonomiske tiltak enn Sverige. Det kan forklare at konkursene ikke har økt til tross for nedstengningen, mener forskeren.
– For eksempel innførte Norge allerede i april et som tillot selskaper å søke om midler for å dekke faste kostnader. Først 22. juni ble et lignende system lansert i Sverige.
Flere avgjørende faktorer
I starten av juni avtok økningen i konkurser i Sverige, og den positive trenden fortsatte gjennom hele måneden.
– Etter drøyt tre måneder med dramatiske konkurstall viser statistikkene for juni at vi nå er tilbake på mer normale nivåer. Mange svenske foretak har greid å omstille seg og tilpasse sin virksomhet, forteller daglig leder Henrik Jacobsson i Creditsafe Sverige.
Samtidig går flere selskaper fremdeles på sparebluss, og overlever takket være statlige støttepakker. Mange av disse selskapene vil være helt avhengige av den kommende omstillingsstøtten den svenske regjeringen har annonsert.
– Flere faktorer vil være avgjørende for konkursutviklingen i Sverige de kommende månedene. Blant annet statlige tiltak, hvordan den globale økonomien utvikler seg og hvordan pandemien utvikler seg, mener Jacobsson.
Analyse antyder store skyggetall
Mange forventer at det også i Sverige vil komme en ny konkursbølge senere i år. En analyse gjort av Credistsafe i Sverige antyder at antallet faktiske konkurser kan være langt høyere enn hva de offisielle statistikkene gir uttrykk for.
Dette begrunnes med at også det svenske skattevesenet, som til vanlig står for om lag 20-25 prosent av konkursbegjæringene i landet, har redusert strømmen av innleverte konkurser betraktelig.
Dersom skattevesenet hadde opprettholdt fjorårets søknadsfrekvens ville økningen i antall konkurser ifølge analysen vært på over 35 prosent. Til sammenligningen viser de offisielle tallene en økning på rundt 22 prosent.
I Sverige, som i Norge, er restaurantbransjen og detaljhandelen blant de hardest rammede bransjene.
– I både Norge og Sverige ser vi også at de foretakene som har gått konkurs i 2020 i snitt har både flere og ansatte og større omsetning enn de foretakene som gikk konkurs i løpet av samme periode i fjor, påpeker Roth.
