Markant nedgang i fire av fem konkursbransjer
Nok en gang er det de “fem store” konkursbransjene topper konkurslistene. Men med unntak av serveringsvirksomhet, som ligger på et stabilt nivå med 422 konkurser mot 419 i 2019 (+0,7%) til tross for at det anses som en koronautsatt bransje, var det en markant nedgang i antall konkurser i samtlige av disse bransjene:
- Detaljhandel: 418 konkurser mot 507 i 2019 (-17,5%)
- Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet: 398 konkurser mot 446 i 2019 (-10,7%)
- Oppføring av bygninger: 386 konkurser mot 514 i 2019 (-24,9%)
- Agentur- og engroshandel: 198 konkurser mot 259 i 2019 (-23,5%)
To måneder skiller seg ut
Årets første kvartal er det eneste med en negativ endring – med en beskjeden økning i antall på 2% (1020 konkurser i 2020 mot 1000 konkurser i 2019). Kun i januar og februar – de to månedene som ikke ble påvirket av koronakrisen og medfølgende restriksjoner – ser vi en økning i antall konkurser:
- Januar: 356 konkurser mot 326 i 2019 (+9,2%)
- Februar: 340 konkurser mot 293 i 2019 (+16%)
De øvrige kvartalsvise tallene viser en nedgang på henholdsvis 9% i Q2, 19% i Q3 og 14% i Q4.
– Viser at konkurstall alene ikke er en god indikator
– Den totale nedgangen i konkurser for 2020 viser på ingen måte at det går bra med norsk næringsliv og norsk økonomi. Tvert imot viser den at konkurstall og -trender alene ikke er en god indikator på om det går godt eller dårlig i økonomien, påpeker daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway.
Han mener den i utgangspunktet sterke norsk økonomien, kombinert med gode støtteordninger og en generell restriktiv holdning blant både foretak og privatpersoner, er én av årsakene til at det forventede konkursraset har uteblitt i et økonomisk tøft år.
– Selv om vi har klart oss bedre enn antatt har det fremdeles vært en nedgang i økonomien totalt sett. Vi ser at det er mindre drift, lavere aktivitet og en nedgang i verdiskapning og bruttonasjonalprodukt. Samtidig ser vi stadig nye varsler om permitteringer og oppsigelser, og NHO påpeker at konkursfrykten blant foretakene nå er stor og konkursrisikoen reell, understreker Fjærestad.
Færre men mer alvorlige konkurser
Fjærestads observasjoner underbygges av den samlede omsetningen knyttet til konkursene.
De 3843 foretakene som gikk konkurs i 2019 hadde en samlet omsetning på om ca. 19 milliarder kroner. Til sammenligning sto de 3462 foretakene som gikk konkurs i 2020 for en omsetning på nærmere 25 milliarder kroner.
– Dette betyr at 2020 bød på færre, men mer alvorlige, konkurser, og at det gjennomsnitt var større selskaper som gikk under. Dette har vært et tøft år selv for de virkelig store selskapene, kanskje best eksemplifisert av Norwegian, som ble reddet på målstreken takket være konkursbeskyttelse i Irland, kommenterer Fjærestad.
Koronautsatte bransjer gir ikke utslag på totalen
Tross tilsynelatende positive totaltall har 2020 utvilsomt vært et krevende år for mange selskaper, og da særlig i de åtte bransjene som anses for å være koronautsatte bransjer:
- Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester
- Film
- Kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet
- Sports- og fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer
- Undervisning
- Helsetjenester
- Annen personlig tjenesteyting
- Serveringsvirksomhet
Til sammen utgjør disse åtte bransjene om lag 11% av det totale antallet norske selskaper, og tross økonomiske utfordringer er svingningene i disse segmentene for små til å gi å utslag på totalen.
– Da koronaen rammet oss så vi i disse bransjene en umiddelbar økning i konkurser blant selskaper som fra før av var dårlig økonomisk stilt, og som ikke fikk hjelp raskt nok. Frem mot juni fikk man sånn sett ryddet bort de foretakene som sannsynligvis ikke ville overlevd uansett, og satt igjen med de bedriftene som hadde en sunn økonomi, sier Fjærestad.
Et næringsliv under beleiring
I sommermånedene løsnet restriksjonene opp, og flere av de koronautsatte bransjene fikk en etterlengtet opptur. Så kom høsten, med en ny smittebølge og en ny gradvis nedstengning av stadig større deler av samfunnet.
– Bølge nummer to vil utvilsomt ha en stor effekt på serveringssteder og aktører i andre utsatte bransjer. Mens den første nedstengingen først og fremst rammet de som allerede var “syke”, ser vi nå at foretak som i utgangspunktet hadde en sunn økonomi sliter stort. Næringslivet har vært under beleiring i snart et år, og for mange begynner ressursene nå å ta slutt. De tålte én nedstengning, men tåler sannsynligvis ikke to. Situasjonen er preget av stor usikkerhet, og slitasjen blir rett og slett for stor.
Fjærestad anser det som naturlig at det er de utsatte bransjene som vil måtte ta den første og største støyten, men utelukker ikke at effekten av nedstengningen vil kunne ha ringvirkninger for den helhetlige norske økonomien.
– Vi må forberede oss på at vi kan stå overfor en generell resesjon, advarer han.
– Ting raser ikke sammen fordi noe stopper opp
Creditsafe Norways daglig leder mener likevel at det også har kommet positive ting ut av pandemien.
– Man tror alltid at utviklingen skal skje lineært, men gjennom historien har vi sett flere eksempler der vi evner å finne andre veier når det kommer en gamechanger. Under koronakrisen har vi kommet raskt opp med alternative løsninger. Vi jobber annerledes og handler annerledes. Når uforutsette hendelser av denne størrelsen forekommer stopper kanskje samfunnet opp litt akkurat der og da, men så begynner det å fungere på en annen måte enn tidligere, sier han.
– Økonomi baserer seg på grafer, regnestykker og statistikker, og derfor liker vi ikke når utviklingen plutselig tar en annen retning. Men ting raser ikke sammen fordi noe stopper opp en liten stund. Vi vil alltid finne andre utveier, avslutter Fjærestad.