Fire år er gått siden koronapandemien bredte seg som et teppe over hele kloden, stengte ned samfunn etter samfunn og tvingte regjeringer verden over til å igangsette desperate forsøk på å redde økonomien og næringslivet fra en trussel ulik noe vi hadde sett maken til tidligere.
Vi fryktet det verste.
Da pandemien kom gikk mange svenske selskaper raskt konkurs. De verste foretakene ble slått ut umiddelbart fordi samfunnet stengte ned. Men den svenske staten var raskt på ballen, med store tiltak som gjorde at selskapene kunne fristille personell, få utbetalinger fra staten og utsette skatt og avgifter.
Henrik Jacobsson
Daglig leder i Creditsafe Sverige
– Da pandemien kom gikk mange svenske selskaper raskt konkurs. De verste foretakene ble slått ut umiddelbart fordi samfunnet stengte ned. Men den svenske staten var raskt på ballen, med store tiltak som gjorde at selskapene kunne fristille personell, få utbetalinger fra staten og utsette skatt og avgifter, kommenterer daglig leder Henrik Jacobsson i Creditsafe i Sverige.
Lignende støtteordninger, hjelpepakker og tilbud om utsatte skatter og avgifter ble innført også i Danmark, og her i Norge.
– Danmark har hattat mange hjelpepakker for danske virksomheter under og etter covid. Lån, tilskudd og kompensasjoner. Pakke, på pakke, på pakke. Det har vært en falsk trygghet, og når de nå har måttet betale lånene tilbake har mange virksomheter krasjet, sier daglig leder Morten Kofoed-Larsen i Creditsafe i Danmark.
– Det er egentlig forklaringen på de høye konkurstallene vi så i fjor. Vi har holdt virksomheter i live altfor lenge. Alle fikk tilskudd og hjelpepakker under pandemien, men mange skulle aldri ha hatt det, fortsetter han.
For selv om hjelpepakkene bidro til å stanse konkursbølgen mange fryktet at ville komme, bidro de også med stor sannsynlighet til at selskaper i samtlige skandinaviske land, som trolig ikke hadde livets rett i utgangspunktet, kunne holde seg flytende ved hjelp av støttepakker fra sine respektive stater.
Effekten av dette, kombinert med en rekke uventede faktorer og hendelser i etterkant av pandemien, påvirker oss i stor grad den dag i dag.
I Danmark og Norge sank konkurstallene til et unaturlig lavt nivå i 2020, og mens man i Danmark kunne se at konkursene begynte å øke igjen i 2021 – før de for alvor skjøt fart i andre halvdel av 2022 – var det først i fjor at vi så en lignende utvikling her i Norge.
Også i Sverige sank konkursnivåene, om enn med betydelig mindre utslag enn i nabolandene. Dette til tross for at svenskene i langt større grad holdt dørene åpne, da Danmark og Norge stengte ned samfunnet.
– Antall konkurser sank fra høsten 2020, gjennom hele 2021 og frem mot høsten 2022. Så begynte vi å merke effekten av andre faktorer, som Russlands annektering av Ukraina, høyere energipriser, høy rente, inflasjon og lav kronekurs, forteller Jacobsson.
– Da begynte det å bli veldig tøft for svenske foretak, særlig for aktører i bransjer som allerede hadde hatt det tøft under pandemien, og mange greide ikke å holde seg flytende lenger.
Foruten byggebransjen, som leder an på konkurstoppen i samtlige skandinaviske land, trekker Jacobsson frem hoteller, detaljhandel og bilforhandlere som noen av bransjene som nå står i en særskilt tøff posisjon.
– Den største prosentuelle økningen finner vi riktignok blant padelhaller. Padel ble utrolig populært under pandemien, men nå som interessen har normalisert seg ser vi at stadig flere padelhaller må stenge dørene, kommenterer han.
Ser man på perioden 2019 til 2023 var konkursøkningen høyest i Danmark, med 47%, etterfulgt av Sverige med 29%. I Norge hadde vi totalt sett en konkursnedgang på 3% i samme periode.
Om man derimot snevrer inn spekteret og ser på forskjellene fra 2022 til 2023 har Sverige overtatt konkurstronen, med en økning på 31%. I Norge økte konkursene med 25%, mens Danmark så en økning på kun 8%.
Siden august 2022 har svenskene sett en økning i konkurser hver eneste måned, og fra høsten 2023 har veksten økt kraftig.
– Det som er særlig interessant, er at vi ser en økning på hele 55% i første kvartal i år, til tross for at vi nå sammenligner med allerede høye konkurstall fra 2022, kommenterer Jacobsson.
– Vi må helt tilbake til 90-tallet for å finne konkurstall på høyde med det vi ser nå, konstaterer han.
Han påpeker likevel at det er veldig mange flere selskaper i Sverige i dag enn det var for 30 år siden, og at kokursutsattheten er på kun 1,08% til tross for de høye konkurstallene. På 90-tallet var dette tallet helt oppe på 6%.
Den enorme konkursøkningen i Sverige i første kvartal i år er påfallende når man sammenligner utviklingen med trenden vi ser i Norge og Danmark.
I Danmark sank konkurstallet med 17% i Q1 sammenlignet med samme periode i fjor. Norge så en tilsvarende utvikling, med en nedgang på 12% gjennom årets tre første måneder.
Dette ble i stor grad hjulpet av en mars måned som ble forkortet grunnet en tidlig påske, og dermed endte med en nedgang på hele 35% i Norge og 33% i Danmark, sammenlignet med samme måned i fjor.
Hvorfor skyter nå konkurstallene i Sverige i været, når vi ser en betydelig nedgang i både Norge og Danmark?
Noe av forklaringen finner vi trolig i støtteordningene som ble introdusert ved starten av pandemien. Mens norske selskaper betalte siste avdrag av støtteordningene i april 2023, kunne svenske selskaper søke om opp til to års utsettelse på arbeidsgiveravgift og moms helt frem til august samme år.
I dag er tre fjerdedeler av totalt 5.898 norske avdragsordninger – med et samlet beløp på 2,2 milliarder kroner – nedbetalt uten mislighold. Av gjenstående restanse er to tredjedeler bundet opp i konkurser eller rekonstruksjon, og de resterende aktørene er overført til et ordinært innkrevingsløp.
Skatteetaten beregner at det utestående beløpet ved avdragsordningens slutt var på om lag 80 millioner kroner.
Dette står i sterk kontrast til situasjonen i Sverige, der over 20.400 selskaper fremdeles har “koronagjeld” som skal betales tilbake. Utestående beløp er på over 41 milliarder svenske kroner, og bare i fjor økte dette løpet med 10 milliarder.
Morten Kofoed-Larsen antar at Danmark nå er ferdig med “covid-konkursene”, altså selskapene som har fått kroken på døren som følge av manglende evne til å betale utestående gjeld etter støtteordningene fra den danske staten.
– Jeg tror at vi i år vil få et konkursnivå som ligger vesentlig lavere enn i 2023. Selskapene som går konkurs nå gjør det av ordinære grunner, og jeg anslår at vi vil ende på et sted 10-20% lavere enn i 2024, sier han.
Jeg tror at vi i år vil få et konkursnivå som ligger vesentlig lavere enn i 2023. Selskapene som går konkurs nå gjør det av ordinære grunner, og jeg anslår at vi vil ende på et sted 10-20% lavere enn i 2024
Morten Kofoed-Larsen
Daglig leder i Creditsafe Danmark
Det vil i så fall være en betydelig nedgang fra fjorårets 6.238 konkurser.
– Vi har jo i grunnen gått og ventet på en liten krise, som følge av høyere renter, inflasjon og høyere kostnader. Vi forventet et vendepunkt 1. januar, med høyere arbeidsledighet og tøffere levekår for både personer og foretak, men så langt ser vi ikke noe til dette. Konkurstallene synker, antallet dårlige betalere er uendret og andelen dansker i arbeid er høyere enn noen gang, fortsetter Creditsafes leder i Danmark.
Kofoed-Larsen mener det er vanskelig å forklare den aktuelle økonomiske situasjonen, men mener den lave arbeidsledigheten er avgjørende.
I tillegg påpeker han at Danmark ikke påvirkes av valutakurs på samme måte som Sverige og Norge, fordi den danske kronen er bundet opp mot euroen, og at en større andel dansker har bundet renten på boliglån – og derfor ikke rammes like hardt av rentehevinger.
– Vi kan fremdeles bruke penger, og holder derfor hjulene i gang. Det hindrer antallet betalingsanmerkninger i å øke, og bidrar samtidig til at konkursene synker.
Men til tross for at det går generelt godt i Danmark, viser trenden innen etablering av nye selskaper tydelig at danskene nå tar sine forbehold. I løpet av første kvartal i 2023 ble det opprettet 24.737 nye foretak. I samme periode i år har dette tallet falt med hele 20%, til 19.668.
– Vi er ikke like interessert i å starte nye bedrifter. Folk har jobb, og har ikke den rette motivasjonen for å ta en slik risiko, konkluderer Kofoed-Larsen.
Per Fjærestad, daglig leder
[email protected] · 977 89 589
Camilla Emring, PR Manager
[email protected] · +46 76 138 1142