Hvilke utfordringer står vårt naboland Sverige overfor i dagens geopolitiske virkelighet, og hvilke muligheter finnes for å styrke økonomien?
Sven-Olov Daunfeldt, sjeføkonom i Svenskt Näringsliv, gir i dette intervjuet et ærlig og skarpt bilde av dagens situasjon, samtidig som han lanserer tydelige forslag for veien videre. For et norsk publikum som følger nabolandet med en viss interesse gir Daunfeldts analyser et nyansert innblikk i strukturelle svakheter, uutnyttet potensial og avgjørende politiske veivalg som vil prege risiko og muligheter fremover.
Det har vært enormt tøffe tider for verdensøkonomien, og for en åpen økonomi som Sveriges
Sven-Olov Daunfeldt
Sjeføkonom i Svenskt Näringsliv
«Det har vært enormt tøffe tider for verdensøkonomien, og for en åpen økonomi som Sveriges,» begynner Daunfeldt. «Akkurat da man trodde det skulle snu og sentralbanken senket renten, kom ny geopolitisk uro og høyere tollmurer. Lavkonjunkturen forlenges, og først nå ser vi kanskje et mulig vendepunkt.»
I tillegg til disse ekstreme konjunkturene, sliter svensk økonomi med dypere strukturelle utfordringer. Landet har falt fra 4. til 13. plass på OECDs velstandsindeks, med stillestående vekst og høy arbeidsledighet. «Bare Spania og Hellas har høyere ledighet,» påpeker han.
Så hvordan havnet egentlig Sverige der, og hvordan kan nasjonen komme tilbake til gamle høyder? La oss starte med å vende blikket noen år bakover i tid.
En ilddåp som sjeføkonom
Du tiltrådte som sjeføkonom i 2022. Hvilke utviklingstrekk i svensk økonomi har overrasket deg mest siden da?
«Det som virkelig har overrasket meg, er hvor hardt og lenge eksterne sjokk har rammet svensk økonomi,» sier Daunfeldt. Han fremhever hvordan pandemien, krigen i Europa og de påfølgende handelsbarrierene har forlenget lavkonjunkturen betydelig. «Jeg hadde ikke ventet at veksten nærmest skulle stoppe opp.»
Samtidig trekker han fram at husholdningenes framtidsforventninger har sunket til sitt laveste nivå siden målingene startet i 1976, en situasjon han mener har vært spesielt krevende.
Til tross for dette poengterer han at Sverige fortsatt har et betydelig potensial. «Vi har gode forutsetninger med et diversifisert næringsliv, høyt utdannet arbeidskraft og betydelige konkurransefortrinn innen innovasjon, legemidler, bioteknologi og AI. Svensk økonomi har et stort potensial, både kortsiktig og langsiktig.»
Kraftig press på svenske husholdninger
En nøkkelfaktor bak det brå økonomiske trykket er samspillet mellom høy inflasjon og en aggressiv renteheving fra Sveriges Riksbank, som slår uvanlig raskt inn i husholdningsøkonomien fordi flertallet av de svenske boliglånene har flytende rente med tre måneders binding.
«Kritisk faktor har vært inflasjonen som har grepet inn i husholdningene og minsket reallønningene,» forklarer Daunfeldt. «Samtidig gjør den korte rentebindingen at pengepolitikken får umiddelbar effekt. Det er bra for konjunkturstyring, men har vært svært tøft for husholdningene og bedriftene.»
Effekten forsterkes ytterligere av at strøm- og matpriser har vært volatile, og at usikkerheten rundt global handel og tollbarrierer har forlenget lavkonjunkturen. I praksis betyr dette at renteendringer raskt påvirker disponibel inntekt, konsum og misligholdsrisiko, og at enhver lettelse fra Riksbanken også får raskt gjennomslag når renten etter hvert kuttes.
Her ser man også en viktig forskjell fra Norge: kortere fastrente i Sverige gir brattere og raskere utslag i husholdningenes kontantstrømmer, med direkte betydning for betalingsatferd og kredittkvalitet gjennom konjunkturen.
«Selektiv næringsstøtte er skadelig»
Hvilken rolle bør så staten spille for å fremme vekst og konkurranseevne? Når temaet er næringspolitikk, er Daunfeldt krystallklar. Han mener både Sverige og Norge har en overdreven tro på at politikere kan plukke fremtidens vinnere gjennom målrettet støtte.
«Politikerne klarer ikke å velge vinnerne. La markedet plukke vinnerne,» slår han fast. «Slike selektive ordninger gir destruktivt entreprenørskap. Du får selskaper som først og fremst søker støtte, fremfor å innovere. Det gir dårlig konkurranse.»
Han argumenterer heller for brede, generelle grep, ikke minst styrking av insentivene til forskning og utvikling (FoU). Daunfeldt løfter frem Irland, som har klatret fra 22. til 2. plass på OECDs rangeringer takket være sjenerøse, ubegrensede FoU-fradrag for næringslivet. I Sverige er det derimot lavt tak på slike fradrag (36 millioner SEK). «Utfordringen er at kapitalen flytter seg raskt. Siden FoU driver veksten, må vi få bedre regler.»
Svenske styrker: Eksport og innovasjon
Hva har vært de viktigste driverne for svensk vekst og konkurranseevne, sammenlignet med Norge?
«Den svenske eksportindustrien har gjort det bra, mye takket være svak krone. Uten eksporten ville Sverige hatt store problemer; det er eksporten som har reddet oss,» sier Daunfeldt. Nye tollmurer i USA er bekymringsfullt, men Europa er fortsatt største marked, og mange svenske selskaper har tilpasset seg en global konkurransesituasjon med fabrikker eller datterselskaper i USA.
En av de store vinnerne akkurat nå er forsvarsindustrien: «Sverige bygger fly, ubåter og kampsystemer. Mange selskaper leverer også cybersikkerhet. Her er det gullalder nå, og nye markeder åpner seg etter hvert som flere land øker forsvarsbudsjettene.»
Han peker også på at Sverige har et velfungerende kapitalmarked, kanskje Europas beste for innovative og voksende selskaper. Den politiske utviklingen uroer ham dog mer: «Jeg er mer bekymret for politikken og hvordan vi skal få fart på Sverige.»
Daunfeldts konklusjon: «Skal vi beholde forspranget, må vi verne om åpne markeder og styrke brede, forutsigbare rammevilkår – ikke peke ut vinnere, men gjøre det lønnsomt å investere og innovere i Sverige.»
Strømprissplitt og kjernekraft i Sverige kontra Norge
Energisituasjonen i Sverige er sterkt polarisert. Landet er delt i fire strømprisområder etter EU-krav, med betydelige prisforskjeller. I nord gir vannkraftoverskudd stabil og lav pris, mens sør – etter nedleggelser av kjernekraft og begrenset nettkapasitet – ofte må importere kraft til høyere og mer volatile priser. For kraftkrevende bedrifter betyr dette ulik konkurransesituasjon innad i landet og større risiko ved investeringer.
«Regjeringen har derfor åpnet for ny kjernekraft, inkludert mindre modulære reaktorer (SMR) ved anlegg som Ringhals, sier Daunfeldt. «Og på tross av en viss politisk uenighet om de ulike finansieringsmodellene er det er nå bred politisk enighet om retning.»
Her skiller Sverige seg markant fra Norge, hvor kjernekraft fortsatt er langt unna å oppnå politisk konsensus. Inndelingen i ulike strømprisområder er derimot tilnærmet lik, med fem norske mot fire svenske prisområder.
Sykelønn i praksis: Insentiver, fravær og næringslivets bekymring
Hva så med arbeidsmarkedet? En av de mest markante forskjellene mellom Norge og Sverige er sykelønnsordningen. I Norge blir befolkningen litt spissformulert omtalt som ‘verdens sykeste’ målt i antall sykedager. I Sverige sørger ordningen med karensdager for et betydelig lavere sykefravær.
Hvordan snakkes dette norske fenomenet om i Sverige, og hvilke konsekvenser mener du ulike modeller har for arbeidsdeltakelse og produktivitet?
«I Sverige omtales det ofte som et spørsmål om insentiver og bærekraft,» svarer Daunfeldt. «Den norske modellen gir høy trygghet for den enkelte, men henger sammen med høyere fravær og er selvsagt dermed en stor utfordring for næringslivet.»
Han påpeker at debatten vil tilspisse seg inn mot riksdagsvalget i september neste år, og at de svenske sosialdemokratene delvis er inspirert av den norske ordningen når de nå ønsker å fjerne karensdagen. «I næringslivet ser vi med uro på forslag som kan øke korttidsfraværet og kostnadene,» avslutter Sven‑Olov Daunfeldt, sjeføkonom i Svenskt Näringsliv.
For mer informasjon
-
Per Fjærestad, daglig leder
[email protected] · 977 89 589
-
Camilla Emring, PR Manager Norway
[email protected] · +46 76 138 11 42