Lave konkurstall i serveringsbransjen
Unntaket i denne utviklingen er serveringsbransjen, som regnes som en bransje der det tradisjonelt sett er mange konkurser og i tillegg tilhører kategorien “koronautsatte bransjer”. Her ser vi fremdeles en konsekvent flat utvikling, med svært få konkurser sammenlignet med et normalår.
23 bedrifter innen serveringsvirksomhet gikk konkurs i oktober. Det er én aktør færre enn i september i år, og utgjør en nedgang på 26% sammenlignet med oktober 2020.
Størst nedgang ser vi likevel i bransjekategorien agentur- og engroshandel. 12 konkurser, mot 20 i oktober i fjor, utgjør en nedgang på hele 40%.
Svak tendens til økning i flere fylker
Dersom vi ser på konkurser på fylkesbasis ser vi også her en svak tendens til økning i flere av landets fylker.
Oslo, Viken, Innlandet, Trøndelag og Rogaland har alle hatt en jevn økning i antall konkurser siden august.
I de to sistnevnte er det mer enn en dobling i konkurser fra september til oktober:
- Trøndelag: 108% økning (27 konkurser i oktober, mot 13 i september)
- Rogaland 160% økning (26 konkurser i oktober, mot 10 i september)
Kun to fylker har en økning i antall konkurser sammenlignet med oktober 2020:
- Viken: 9% økning (61 konkurser, mot 55 i oktober 2020)
- Innlandet: 55% økning (17 konkurser, mot 11 i oktober 2020)
Rogaland har samme antall konkurser i oktober sammenlignet med fjoråret (26). I samtlige andre fylker ser vi fortsatt en nedgang.
En annen krise har fått utvikle seg i skjul av pandemien
– Selv om det fremdeles er for tidlig å fastslå noe, kan det nå se ut som om kurven på enkelte områder er på vei oppover igjen. Det stemmer i så fall godt med våre tidligere uttalte antagelser om at vi på sikt vil begynne å se en bevegelse tilbake til et normalt konkursnivå, sier Fjærestad.
Han understreker nok en gang at konsekvensene av koronaviruset på ingen måte har vært så alvorlige for norsk næringsliv som mange fryktet, men advarer samtidig om at det enorme fokuset på den verdensomspennende pandemien kan ha gitt rom for en annen krise til å utvikle seg i skjul.
– Vi bør være obs på at det kan være noen mørke skyer i horisonten. Nå skal skatter og avgifter betales, samtidig som det varsles om markante prisøkninger og store logistikkutfordringer. Dagligvarebransjen ga indikasjoner på at dette var i gjære allerede ved starten av året, og har nå ropt varsko for neste. Så gjenstår det å se hvordan denne potensielle krisen vil påvirke norsk økonomi, om den vil føre til flere konkurser eller først og fremst gi utslag for forbrukerne, avslutter Fjærestad.