Konkurstallene viser et bilde som står i sterk kontrast til avisoverskriftene

Kronikk, Per Fjærestad, daglig leder i Creditsafe Norge

Koronaåret 2021 er avsluttet, men ikke før en ny koronabølge skylte inn over landet vårt. Optimismen var stor da Norge åpnet opp igjen. Avisoverskriftene var fylt av bar- og restauranteiere som jublet og hotelldirektører gråt av glede. Bygater, utesteder, butikker og kjøpesentre var atter en gang fulle av mennesker, og ting så endelig ut til nærme seg noe som minnet om en normalsituasjon.

Gleden ble derimot kortvarig, og optimisme snudde raskt til krisestemning. I midten av november oppdaget man en ny variant av koronaviruset – omikron – og det ble raskt klart at en ny smittebølge var nært forestående. Nye smitteverntiltak ble rullet ut, og 13. desember varslet vår nye statsminister, Jonas Gahr Støre, om at Norge nok en gang ville bli delvis nedstengt.

Frustrasjonen i næringslivet, og da spesielt i de utsatte bransjene, er forståelig. Jeg har tidligere omtalt koronasituasjonen som at næringslivet og samfunnet vårt er under beleiring, og det siste vi trengte nå var nye forsterkninger utenfor murene. At det skjedde like før jul, i en periode som er viktig både for detaljhandelen og for privatpersoner som så frem til julefeiring med storfamilien, gjorde det bare enda verre.

Det er mange som sliter. Det er vondt å se TV-innslag og avisoverskrifter om bedrifter som må legge ned etter 30 års drift. Det er synd at julekonserter mange hadde sett frem til måtte avlyses, og at det heller ikke i 2021 ble mulig å gjennomføre et velfortjent julebord etter et krevende år.

Nedgang i konkurser hver eneste måned i 2021

Midt oppe i alt dette er min jobb, som den har vært gjennom hele koronaperioden, å forholde meg til tallenes tale – da spesifikt konkurstallene – og disse viser et bilde som står i sterk kontrast til avisoverskriftene. I mars 2020 fryktet jeg, som mange andre, at vi sto foran en økonomisk krise som ville føre med seg et konkursras, men til tross for gjentatte varsko fra ulike aktører og bransjeorganisasjoner har dette raset uteblitt.

Tvert imot peker alle piler nedover, vi har sett en nedgang i antall konkurser hver eneste måned siden de første tiltakene ble innført for snart to år siden og vi befinner oss nå på et historisk lavt konkursnivå.

Om vi ser utelukkende på konkursstatistikkene ser det ut som om AS Norge går så det suser, og selv om vi vet at realiteten er mer nyansert enn som så har næringslivet utvilsomt klart seg langt bedre enn hva mange hadde fryktet – i det minste enn så lenge.

Selv i koronautsatte bransjer klarer de fleste seg

De som sliter mest er de som lever av å samle folk. Kulturlivet, hotellnæringen, restaurant- og utelivsbransjen, eventbransjen og reiselivsbransjen har unektelig hatt det tøft, og med de nye tiltakene er det nok en gang disse som rammes hardest.

Likevel ser vi også i disse bransjene at konkurstallene holder seg stabilt på et lavere nivå enn i et normalår. Til tross for massiv oppmerksomhet i mediene viser tallene at kun åtte av totalt 3.014 aktører innen kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet gikk konkurs i 2021. Det tilsvarer 0,3% av selskapene i bransjen.

Lignende tall ser man også innen andre koronautsatte bransjer: Innen produksjon av tv, film og musikk gikk 17 av totalt 2.221 aktive selskaper konkurs (0,7%). For reiseliv viser tallene at 22 av totalt 2271 (0,9%) måtte legge ned, og innen overnattingsvirksomhet gikk 19 av 2.340 aktører konkurs (0,8%).

For selskaper som går under bransjen serveringsvirksomhet var prosentandelen riktignok høyere, nærmere bestemt 8,8%. 227 av totalt 8.178 serveringsvirksomheter måtte stenge dørene i året som gikk, men dette er fremdeles lave tall for en bransje som vanligvis figurerer høyt på konkurslistene også i normalår.

Vi har kommet til en ny korsvei

Dersom vi skal oppsummere året 2021 har et totalt sett gått relativt bra, situasjonen tatt i betraktning. Næringslivet klarer seg, detaljhandelen har greid å tilpasse seg en ny hverdag og de aller fleste av aktørene i koronautsatte bransjer ser ut til å klare seg.

Samtidig har vi nok en gang kommet til en korsvei. Med den nye nedstengning forlenges beleiringen av samfunnet, og kanskje kan denne siste bølgen være nådestøtet for de som allerede sliter. Bak bølgetoppen skjuler det seg også nye utfordringer. Den internasjonale fraktkrisen, rekordhøye strømpriser, rentehopp og, ikke minst, tilbakebetaling av utsatte skatter og avgifter er alle faktorer som kan by på problemer.

På et eller annet tidspunkt vil vi bevege oss tilbake til en normalsituasjon, i samfunnet og i næringslivet, men også i konkursstatistikkene. For sistnevnte ligger denne normalen høyere enn dagens nivå, og vi må nok derfor forvente at konkurstrenden før eller siden vil snu. Det er likevel ingenting som tyder på at vi vil få noe konkursras i 2022 heller.