Konkurser i Norge

Skandinavias konkursår 2025: tre land – tre ulike virkeligheter

Publisert 13. januar 2026

Konkursåret 2025 tegner et sammensatt bilde av det skandinaviske næringslivet. Sett i et overordnet perspektiv beveger alle tre land seg mot en forsiktig stabilisering av konkurstallene, men utviklingen varierer tydelig mellom Sverige, Norge og Danmark. Bak de samlede tallene skjuler det seg store forskjeller – både mellom bransjer og når det gjelder virksomhetenes overlevelsesevne.

  1. 5 669 danske virksomheter (+5 %)

    gikk konkurs i 2025

  2. 3 694 norske virksomheter (–4 %)

    gikk konkurs i 2025

  3. 10 158 svenske virksomheter (0 %)

    gikk konkurs i 2025

Danmark skiller seg ut – høyest konkursandel


Danmark har den mest krevende konkurssituasjonen. I 2025 gikk 5.669 selskaper konkurs, en økning på 5 prosent sammenlignet med 2024. Med 1,52 prosent av selskapsmassen i konkurs har Danmark den høyeste konkursandelen i Skandinavia.

Utviklingen var særlig tydelig mot slutten av året. I desember økte antallet konkurser med hele 29 prosent, noe som indikerer et fortsatt betydelig press på virksomhetene. Bygge- og anleggssektoren samt handelsnæringen er blant de mest utsatte bransjene.

«Vi har sett en stabil økning i konkurser gjennom hele året, spesielt mot slutten. Det vitner om et vedvarende press på virksomhetene – selv om enkelte makroøkonomiske indikatorer peker i en mer positiv retning,» sier Morten Kofoed-Larsen, Country Manager i Creditsafe Danmark.

Utviklingen er ikke lenger begrenset til hovedstadsområdet. Flere regioner, blant annet Sjælland og Nordjylland, viser markante økninger. Også Grønland skiller seg prosentvis ut, noe som understreker hvor sårbare mindre markeder kan være når de økonomiske rammebetingelsene endrer seg raskt.

Morten

Norge: Færre konkurser – men en ny krisenæring vokser frem


I Norge fremstod 2025 ved første øyekast som et lysere år. Antall konkurser falt med 4 prosent til 3.694 selskaper, og konkursandelen endte på 0,90 prosent, den laveste i Skandinavia. Bygge- og anleggsnæringen, som tidligere har vært hardt rammet, bidro til nedgangen etter at de største konkurstoppene allerede ble tatt i 2024.

Bak det positive totalbildet vokser det likevel frem en ny bekymring. Eiendomsnæringen pekte seg ut som den tydeligste krisenæringen i 2025, med en konkursøkning på hele 67 prosent. I høstmånedene ble det registrert nærmest eksplosive økninger, noe som peker mot konsekvensene av et langvarig stillestående eiendomsmarked kombinert med ettervirkninger fra problemene i bygg- og anleggsnæringen.

«Det er selvsagt positivt med en samlet nedgang, men vi bør være forsiktige med å trekke for bastante konklusjoner. Eiendomsnæringen har seilt opp som en ny krisenæring, og ringvirkningene fra bygg- og anleggssektoren sprer seg nå videre,» sier Per Fjærestad, daglig leder i Creditsafe Norge.

Per

Sverige: Høye nivåer – men stabilisering og spirende optimisme


Sverige har fortsatt de høyeste absolutte konkurstallene i Skandinavia. I 2025 gikk 10.158 aksjeselskaper konkurs, et rekordår målt i antall, men i praksis uendret sammenlignet med året før. Samtidig finnes det flere tegn til stabilisering.

Andelen selskaper som gikk konkurs, falt til 1,26 prosent, ned fra 1,30 prosent i 2024. Det indikerer at konkursrisikoen er i ferd med å avta, til tross for fortsatt høye nivåer. Parallelt økte nyetableringen med 11 prosent, noe som styrker bildet av en økonomi som gradvis er på vei inn i en gjeninnhentingsfase.

«Den kraftige økningen vi har sett de siste årene har nå flatet ut. Selv om mange virksomheter fortsatt er under press, ser vi flere tegn til stabilisering og en forsiktig optimisme inn mot 2026,» sier Henrik Jacobsson, administrerende direktør i Creditsafe Sverige.

Bransjemessig var transport, detaljhandel og bilhandel blant de hardest rammede i 2025, mens bygg- og anleggsnæringen – til tross for flest konkurser målt i antall – registrerte en nedgang sammenlignet med 2024. Også industrien viste en tydelig forbedring. En vedvarende utfordring er imidlertid ettervirkningene av tidligere skatteutsettelser, som fortsatt belaster mange virksomheter og forventes å påvirke konkursutviklingen også i 2026.

Henrik

Likheter, forskjeller – og veien videre


Konkursutviklingen i 2025 viser klare forskjeller:

  • Danmark: +5 prosent (1,52 prosent konkursandel)
    Fortsatt økning i konkurser og høyest konkursandel
  • Norge: –4 prosent (0,90 prosent konkursandel)
    Tydelig nedgang og generelt lav konkursandel – men eiendomsnæringen som ny risikosone
  • Sverige: Uendret nivå (1,26 prosent konkursandel)
    Stabilisering på høye nivåer og en svak nedgang i konkursandelen

Felles for alle tre land er at bygg, eiendom og handel fortsatt spiller en avgjørende rolle – enten som bremsekloss eller som mulig vendepunkt. Forskjellene i utviklingen illustrerer samtidig hvordan nasjonale markedsforhold, gjeldsbelastning og ettervirkninger fra tidligere kriseår former konkursbildet på ulike måter i Skandinavia.

Årssummering

2026: Forsiktig optimisme


Inn i 2026 finnes det tegn til bedring. Dersom globale rammebetingelser, rentenivået, investeringene og husholdningenes forbruk utvikler seg positivt, kan konkurstrenden fortsette nedover. Skandinavia beveger seg mot mer stabile tider – men gjeninnhentingen skjer i ulikt tempo og med nye risikofaktorer i fokus.

Om Creditsafes konkursstatistikk


Hver måned oppdateres denne siden med aktuell konkursstatistikk for aksjeselskaper i Norge. Statistikken oppdateres den første virkedagen i måneden og gir blant annet informasjon om antall konkurser, konkurser fordelt på regioner samt hvilke bransjer som er hardt rammet.

Creditsafes konkursstatistikk omfatter norske aksjeselskaper. Konkursstatistikken måles fra den første til den siste dagen i hver måned. Også sent registrerte konkurser inkluderes hver måned.

Hva betyr konkurs?

Konkurs er ofte den "siste veien" og dekker den juridiske prosessen som starter når et selskap ikke kan betale sine kreditorer. Konkurs er en universell forfølgelse, hvor kreditorene går sammen for å inndrive sine krav i fellesskap i forbindelse med avviklingen av selskapet. Under avviklingen inkluderes alle selskapets eiendeler, som i utgangspunktet skal fordeles likt mellom kreditorene.

Hva skjer når man går konkurs?

Hvis et selskap ikke lenger kan betale sine kreditorer til rett tid, kan selskapet bli erklært konkurs av skifteretten etter anmodning fra en kreditor eller fra selskapet selv.

Formålet med konkurs er å stoppe selskapets drift med sikte på å unngå ytterligere gjeld som ikke kan betales. Samtidig er kreditorene fri for å forfølge kravene sine individuelt, siden selskapets eiendeler skal fordeles likt mellom kreditorene. Man unngår dermed et først-til-mølle-prinsipp, hvor det kun er de raskeste som får dekket kravene sine, mens det ikke vil være noe igjen til de siste. Ulovlige disposisjoner foretatt av selskapet selv før konkursen, som favoriserer visse kreditorer fremfor andre, kan dessuten kreves omstøtt for å sikre at selskapets eiendeler fordeles likt.

Les mer »

Likvidasjon eller konkurs, hva er forskjellen?

Ved likvidasjon oppløses aksjeselskapet etter at virksomhetens gjeld er betalt - og hvis det er overskudd, fordeles det blant aksjonærene. Et selskap som har blitt likvidert, men deretter ikke har muligheten til å betale gjeldspostene sine, kan bli erklært konkurs.

 

For mer informasjon

Per Fjærestad
  1. Per Fjærestad, daglig leder

    [email protected] · 977 89 589

Camilla Emring
  1. Camilla Emring, PR Manager Norway

    [email protected] · +46 76 138 11 42

Ønsker du å få vår statistikk på e-post?

Hver måned publiserer vi statistikk over antall konkurser i Norge. Vi sender deg gjerne vår statistikk gratis.