Konkurser i Norge

Antallet konkurser økte med 31% i årets første vårmåned

Publisert 3.april 2025

Konkurstallene gjorde et kraftig byks i mars, og sørget for at norsk næringsliv avsluttet første kvartal med en konkursøkning på 6%.

  1. 344 norske foretak gikk konkurs i februar

  2. +31 prosent denne måneden

  3. 1017 konkurser i 2025 - en økning på 6%

344 norske selskaper gikk konkurs i mars. Det tilsvarer en økning på 31% sammenlignet med 263 konkurser i samme måned i fjor. Dermed ender vi opp med en økning på 6% totalt sett for første kvartal, med 1017 konkurser mot fjorårets 957.

– Ved første øyekast kan dette virke som en voldsom økning i konkurser, men det er verdt å merke seg at vi hadde en tilsvarende nedgang på 35% i mars i fjor. En av årsakene til dette er sannsynligvis at påsken kom i mars i fjor, mens den i år, som i 2023, kommer i april, kommenterer daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway.

Han tror derfor vi vil se en utjevning i konkursstatistikkene i april.

– Vanskelig å fastslå en tydelig utvikling


– Fordi påsken ikke bare faller i en annen måned, men også i et annet kvartal, er det vanskelig å trekke de helt store konklusjonene om økningen vi ser i årets første kvartal. Vi vil trolig ikke kunne fastslå noen tydelig utvikling før også tallene for Q2 er summert opp, mener Fjærestad, som understreker viktigheten av å se de lange linjene.

Dersom man ser på utviklingen fra år til år, og utelater de ekstraordinære resultatene under koronatiden, holder konkurstallene seg på et relativt stabilt nivå.

I 2023 var det 1084 konkurser i første kvartal, mens Q1 i 2019 og 2020 endte med henholdsvis 1000 og 1020 konkurser.

– Vi ser riktignok at det er en del svingninger internt i enkelte bransjer i Q1, og da særlig i mars, men det er få ting som utmerker seg når man ser på antall konkurser i sin helhet, konstaterer Fjærestad.

Røde tall i de tradisjonelle konkursbransjene


De interne svingningene han refererer til gjør seg særlig til kjenne i de typiske konkursbransjene – serveringsvirksomhet, bygg og anlegg, detaljhandel og agentur og engroshandel. Nær samtlige av disse bransjene endte med røde tall i mars.

Unntaket var bransjekoden “Oppføring av bygninger”, en av to kategorier som faller under bygg og anlegg. Her så vi en nedgang på 8%, med 35 konkurser sammenlignet med 38 konkurser i mars i fjor. Innen “Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet” så vi derimot en økning på 19%, med 44 konkurser mot fjorårets 37.

Serveringsbransjen fikk en liten økning på 4%, mens konkurstallene i detaljhandelen steg med 52%. Verst ut kom likevel agentur og engroshandel. 28 konkurser i mars gir en økning på hele 115%, sammenlignet med 13 konkurser i samme måned i fjor.

Markant konkursøkning innen agentur- og engroshandel


Totalt for kvartalet ser det noe lysere ut. Detaljhandelen hadde en nedgang på 9%, spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet en nedgang på 4% og oppføringer av bygninger en nedgang på hele 21%.

110 konkurser innen serveringsvirksomhet, mot 96 i Q1 i fjor, ga en økning på 15%, men også på kvartalet er det agentur og engros som er den store taperen blant de tradisjonelle konkursbransjene:

61 konkurser gir en økning på 33%, sammenlignet med 46 konkurser i samme periode i fjor.

Arkitekter og frisører sliter


Den seneste tiden har ringvirkningene fra de store utfordringene innen bygg og anlegg blitt stadig tydeligere. Dette har blant annet gitt utslag for bransjer som arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet.

Denne utviklingen ser ut til å fortsette også i mars. 11 konkurser i årets tredje måned betyr at bransjen endte på totalt 36 konkurser i første kvartal. Det er en betydelig økning på 44%, sammenlignet med 25 konkurser i Q1 i fjor.

Et annet segment med kraftig økning i Q1 er personlig tjenesteyting. Her økte antallet konkurser med 76%.

– Om man ser på foretakene som har konkurs i dette segmentet er det tydelig at det i veldig stor grad dreier seg om foretak innen frisørfaget, beauty og tatovering, kommenterer Fjærestad.

 

– Tallene forteller ikke alltid hele sannheten


13 av landets 15 fylker så en økning i antall konkurser i mars. Den største økningen finner vi i Østfold (+73%), Trøndelag (+53%) og Nordland (50%). Møre og Romsdal (+6%) og Vestfold (+7%) kommer noe bedre ut av det, med kun små økninger sammenlignet med fjoråret.

Kun to fylker så en nedgang i konkurser i mars: Rogaland og Finnmark. Førstnevnte hadde en nedgang på 21%, med 15 konkurser mot fjorårets 19, og sistnevnte hadde en nedgang på hele 88%. Kun ett selskap gikk konkurs i Finnmark i mars, sammenlignet med åtte i samme måned i 2024.

– Dette er likevel et godt eksempel på at tallene ikke alltid forteller hele sannheten. Selv om det kun var én konkurs i Finnmark i mars er dette også den største konkursen målt i kroner og øre, ikke bare i mars, men i hele første kvartal, påpeker Fjærestad.

Selskapet Sunquist Anlegg AS, med tilhørighet i Sør-Varanger kommune, hadde en rapportert omsetning på over 325 millioner kroner i 2023, og konkursen vil trolig ha konsekvenser langt utover de om lag 120 ansatte som påvirkes direkte.

Konkursnedgang i 6 av 15 fylker i Q1


Selv om marsmåned var preget av røde tall for de fleste av landets fylker, ser totalen for kvartalet noe bedre ut. Foruten nevnte Finnmark (-56%) og Rogaland (-6%), hadde også fire andre fylker en nedgang i konkurser i Q1:

  • Innlandet (-3%)
  • Nordland (-5%)
  • Møre og Romsdal (-26%)
  • Vestfold (-36%)

I motsatt ende av skalaen finner vi Telemark og Agder, med en konkursøkning på henholdsvis 37% og 42%.

Om Creditsafes konkursstatistikk


Hver måned oppdateres denne siden med aktuell konkursstatistikk for aksjeselskaper i Norge. Statistikken oppdateres den første virkedagen i måneden og gir blant annet informasjon om antall konkurser, konkurser fordelt på regioner samt hvilke bransjer som er hardt rammet.

Creditsafes konkursstatistikk omfatter norske aksjeselskaper. Konkursstatistikken måles fra den første til den siste dagen i hver måned. Også sent registrerte konkurser inkluderes hver måned.

Hva betyr konkurs?

Konkurs er ofte den "siste veien" og dekker den juridiske prosessen som starter når et selskap ikke kan betale sine kreditorer. Konkurs er en universell forfølgelse, hvor kreditorene går sammen for å inndrive sine krav i fellesskap i forbindelse med avviklingen av selskapet. Under avviklingen inkluderes alle selskapets eiendeler, som i utgangspunktet skal fordeles likt mellom kreditorene.

Hva skjer når man går konkurs?

Hvis et selskap ikke lenger kan betale sine kreditorer til rett tid, kan selskapet bli erklært konkurs av skifteretten etter anmodning fra en kreditor eller fra selskapet selv.

Formålet med konkurs er å stoppe selskapets drift med sikte på å unngå ytterligere gjeld som ikke kan betales. Samtidig er kreditorene fri for å forfølge kravene sine individuelt, siden selskapets eiendeler skal fordeles likt mellom kreditorene. Man unngår dermed et først-til-mølle-prinsipp, hvor det kun er de raskeste som får dekket kravene sine, mens det ikke vil være noe igjen til de siste. Ulovlige disposisjoner foretatt av selskapet selv før konkursen, som favoriserer visse kreditorer fremfor andre, kan dessuten kreves omstøtt for å sikre at selskapets eiendeler fordeles likt.

Les mer »

Likvidasjon eller konkurs, hva er forskjellen?

Ved likvidasjon oppløses aksjeselskapet etter at virksomhetens gjeld er betalt - og hvis det er overskudd, fordeles det blant aksjonærene. Et selskap som har blitt likvidert, men deretter ikke har muligheten til å betale gjeldspostene sine, kan bli erklært konkurs.

 

For mer informasjon

Per Fjærestad
  1. Per Fjærestad, daglig leder

    [email protected] · 977 89 589

Camilla Emring
  1. Camilla Emring, PR Manager Norway

    [email protected] · +46 76 138 11 42

Ønsker du å få vår statistikk på e-post?

Hver måned publiserer vi statistikk over antall konkurser i Norge. Vi sender deg gjerne vår statistikk gratis.