PSD2 gir kredittforetakene en langt bedre bilde på låntakeres totaløkonomi

  1. Nyhetsrom
  2. Nyheter

Takket være PSD2 har kredittforetak tilgang til transaksjonsdata som gir dem et langt bedre beslutningsgrunnlag. Det styrker også forbrukermakten, mener Magnus Källhager, selv om forbrukerne kanskje ikke alltid ser det selv, når de får avslag på en lånesøknad.

Magnus Källhager

Magnus Källhager har jobbet med kreditt- og risikospørsmål i ulike sammenhenger i 20 år, blant annet for selskaper som OKQ8 Bank, Skandiabanken og Bank Norwegian.

– Jeg har vært involvert med en rekke svært forskjellige institusjoner, og uansett hvor jeg er så er sluttvurderingen alltid den samme: Jo bedre og mer detaljert informasjon vi har, jo bedre grunnlag har vi for å gi de rette personene kreditt.

I 2018 var han med på å etablerte selskapet Kreditz, med en ambisjon om å bygge nye og bedre prosesser for kredittvurdering og kredittscoremodeller – muliggjort av innføringen av PSD2.

– Det er én ting å ha tilgang til informasjon. Vårt mål var å gjøre noe intelligent med all denne nye dataen som nå ble tilgjengelig, i en relevant kredittsammenheng. Utfordringen var at det ikke var noen gode tolkninger for å få forstå informasjon den gang, og det er noe vi har brukt mye tid på, forteller han.

Chapter 1

– Styrker forbrukermakten

For Källhager handler PSD2 og open banking først og fremst om forbrukermakt – privatpersoners rett til å eie sin egen informasjon, og bruke den slik de selv ønsker.

– Det er dette som er den største fordelen med PSD2. Med mer og bedre informasjon kan finansforetak og kredittselskaper fatte bedre beslutninger om hvem som bør få kreditt. Det styrker også forbrukermakten, selv om forbrukerne kanskje ikke alltid ser det selv, når de får avslag på en lånesøknad, sier han.

Et kriterium for at denne informasjonen skal komme både kredittgiverne og forbrukerne til gode er at man forstår dataene, og hva de ulike inntektene og utgiftene faktisk betyr.

– Det finnes personer med en liten økonomi som klarer seg veldig bra. De har orden på alt, har små penger inn og små penger ut. På samme måte finnes det personer med store inntekter og store utgifter. Ser vi kun på inntekt er kredittverdigheten til disse personene vidt forskjellige, men ved å hente inn mer data får vi et et helt annet informasjonsbilde, påpeker Källhager.

Chapter 1

Transaksjonsdata gir et bedre bilde av totaløkonomien

Ved å se på transaksjonsdata kan man få et langt bedre bilde på faktisk økonomisk status enn man ville fått ved å kun se på tradisjonelle faktorer, da hovedsakelig årslønn forhenværende år.

– Andre typer inntekter, som for eksempel pensjoner, livsforsikringer, studiestøtte eller utleieinntekter, er også relevante for å bedømme sannsynligheten for at et lån blir tilbakebetalt. Det er jo dette som utgjør din totaløkonomi, poengterer Källhager.

Ved å inkludere disse faktorene i kredittvurderingen har kredittgivere et bedre grunnlag for å gi kreditt til de forbrukerne som kan håndtere det, selv dersom lønnsinntekten deres er lav.

– Og motsatt vei kan vi identifisere de som lever på små kreditter og raske lån. De som tilsynelatende er kredittverdige, men som har en økonomi som ikke ville holdt uten disse smålånene.

Chapter 1

Gjeldsregisteret omfatter all usikret gjeld

All usikret gjeld på norske privatpersoner skal registreres i gjeldsregistrene, og finansforetak er pålagt å rapportere inn gjeldsinformasjon til alle aktive gjeldsregistre.

Usikret gjeld omfatter hovedsakelig forbrukslån, rammekreditt og kredittkort, og gjeldsregistrene inneholder informasjon om:

  • Nedbetalingslån: Lånebeløp, rentebærende saldo, nedbetalingstid, nominell rente, terminomkostninger, terminlengde og eventuell medlåntaker.

  • Rammekreditt: Kredittgrense, rentebærende saldo, ikke-rentebærende saldo, nominell rente, terminomkostninger, kapitaliseringsfrekvens og eventuell medlåntaker. 

  • Faktureringskort: Rentebærende saldo, ikke-rentebærende saldo og eventuell medlåntaker.

Chapter 1

– Det jeg vil ha som forbruker er god pakketering

I tiden som kommer forventer Källhager at forbrukerfokuset og datatilgjengeligheten utvikles os styrkes ytterligere.

– Etter PSD2 bør det komme et PSD3 som ytterligere styrker open banking og open financing. Samtidig bør et sentralt fokus i fintech-industrien være å finne nye måter å samarbeide på, både oss i mellom og med bankene, for å skape nye kundevennlige og tilpassede løsninger.

Som et eksempel på hvorfor det er forbrukermakten og kundereisen som bør drive utviklingen fremover, viser Källhager til at de bankene som har kommet lengst med sin digitale kundeopplevelse også er de som scorer høyest i forbrukerundersøkelser.

– Når vi snakker om kreditt og betalingstjenester er produktene i seg ganske enkle og standardiserte. Det jeg vil ha som forbruker er god pakketering og en enda bedre opplevelse. Hvem det er som låner meg pengene bryr jeg meg ikke noe om, sier han.

– PSD2 og open banking har gjort kreditt til en handelsvare. Forbrukerne kan nå bevege seg fritt mellom ulike plattformer, og da handler det om hvem som kan tilby de beste vilkårene og den beste oversikt over privatøkonomien, avslutter han.

 

Per Fjærestad

Per Fjærestad, daglig leder

[email protected] · 977 89 589

Camilla Emring

Camilla Emring, PR Manager Norway

[email protected] · +46 76 138 11 42