Credit Quarterly Q1 2021: Det vi opplever nå er ingen finanskrise
Credit Quarterly Q1 2021: Det vi opplever nå er ingen finanskrise

Creditsafes konkursstatistikk

Publisert 9. april 2021

Credit Quarterly Q1 2021 - Det vi opplever nå er ingen finanskrise

Per Fjærestad i Creditsafe tror vi vil se en økning i konkurser i andre halvdel av 2021, men stiller seg tvilende til den varslede konkursbølgen. – Det vi trolig vil se er i stedet en konkurskorrigering tilbake til et nivå nærmere normalen før pandemien, mener han.

Konkurstallene for første kvartal viser en fortsettelse av trenden vi har sett gjennom hele pandemien: 692 konkurser i årets tre første måneder er en nedgang på 32% sammenlignet med 1020 konkurser i samme periode i 2020.

Noe overraskende er det likevel at serveringsbransjen og detaljhandelen – to bransjer som regnes å være blant de aller mest koronautsatte – er blant bransjene med kraftigst konkursnedgang.

Innen detaljhandelen ble 69 foretak slått konkurs i løpet av januar, februar og mars. Dette gir en nedgang på hele 50% – altså en halvering – fra Q1 i 2020 (139 konkurser).

Lignende tall finner vi i serveringsbransjen. Mens 116 serveringssteder gikk konkurs i første kvartal av 2020 viser årets tall kun 60 konkurser i samme periode – en nedgang på hele 52%.

– Den markante nedgangen i disse bransjene er sannsynligvis en konsekvens av støtteordninger, og en generell stillstand i aktivitet. Vi vet at mange aktører i disse bransjene sliter enormt, og i vil nok se mer normale konkurstall i detaljhandelen og serveringsbransjen utover i 2021, tror daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway.

Per S. Fjærestad
Min påstand er derfor at det ikke er sikkert at vi vil få noen konkursbølge.

Per Fjærestad i Creditsafe Norway.
Konkurser 2019 og 2020

– Nærmest full stans i konkurser blant holdingselskaper

Den mest dramatiske konkursnedgangen ser vi innen bransjekoden “Hovedkontortjenester” – en kategori som i stor grad domineres av holding- og investeringsselskaper. Her har konkursene nærmest bremset opp fullstendig i Q1 – med kun åtte rapporterte begjæringer.

Dette utgjør en nedgang på 71,4% sammenlignet med fjerde kvartal i 2020 (28 konkurser) – og hele 73,3% satt opp mot fjorårets første tre måneder (30 konkurser).

– Tallene viser nærmest full stans i konkurser blant holdingselskaper og investeringsselskaper, og jeg har ingen bedre forklaring enn at det må settes i sammenheng med svært lav aktivitet i deler av næringslivet, kommenterer Fjærestad.

Forventer ikke lenger en konkursbølge

Fjærestad mener den positive konkurstrenden med stor sannsynlighet vil snu i løpet av 2021. Likevel er han ikke lenger overbevist om at vil få den store konkursbølgen som ekspertene, ham selv inkludert, lenge varslet.

– Mange har sammenlignet situasjonen vi står i nå med finanskrisen, men det blir litt feil. Det vi opplever nå er ingen finanskrise, men en realøkonomisk nedgang som følge av en pandemi og omsetningssvikt. Det er helt klart en økonomisk krise for de som er hardt rammet, men jeg tror likevel konsekvensene for økonomien generelt vil være begrenset.

En finanskrise kjennetegnes av at det oppstår stor optimisme innen spesifikke marked, hvorpå store mengder lån og kreditt blåser opp økonomien helt til boblen sprekker, og man sitter igjen med en økonomisk bombe man ikke kan håndtere. Lån og kreditter som ikke kan betjenes påvirker kreditorene, og man ender opp med en realøkonomisk krise der virksomheter må stenge ned, ansatte blir sagt opp og foretak går konkurs.

– Det har ikke skjedd denne gangen. Nå har vi ingen overhengende økonomiske faktorer. Denne pandemien kom helt ut av det blå, og vi gikk rett i nedstengningsfasen. En mulig grunn til at konkursene foreløpig uteblir er at foretakene ikke har de utestående kredittene vi vanligvis forbinder med en finanskrise, og at de økonomiske utfordringene først og fremst skyldes nedstengingen av samfunnet, teoretiserer Fjærestad.

– Min påstand er derfor at det ikke er sikkert at vi vil få noen konkursbølge. Det vi trolig vil se er i stedet en konkurskorrigering tilbake til et nivå nærmere normalen før pandemien, trolig helt opp mot det høye nivået vi så i slutten av 2019 og starten av 2020.

– Mye av dette vil trolig korrigere seg selv

Fjærestad ønsker på ingen måte å bagatellisere problemene til de virksomhetene som har blitt rammet hardest av pandemien.

– Situasjonen er naturligvis ille for de det gjelder. Restaurantene, reiselivet og kulturlivet sliter, og mange aktører lever nok videre kun som følge av utsatte betalinger. Men på ett eller annet tidspunkt vil vi åpne opp igjen, og da vil trolig mye av dette korrigere seg selv, tror han.

Til tross for at de bransjene som er hardest rammet, og har dype sår som følge av manglende inntjening, trolig vil bruke lenger tid på å komme på fote igjen – samt at enkelte aktører må belage seg på permanent endrede bruksmønstre i sitt marked – er det bred enighet om at vi vil oppleve en økonomisk oppsving når samfunnet åpnes opp igjen.

Dette begrunnes blant annet med at folks privatøkonomi generelt har blitt bedre.

– Forskjellene har nok dessverre blitt større, og de gruppene som tradisjonelt hadde det vanskelig før pandemien har trolig fått det enda verre nå. Likevel ser vi at mange har brukt denne tiden til å betale ned lån, gjeld og renter, og sitter igjen med en bedre privatøkonomi som et resultat av dette, påpeker Fjærestad.

Fordi forbrukernes økonomi ofte fungerer som en god temperaturmåler for næringslivets økonomi, mener han derfor det er grunnlag for å være optimistisk.

For mer informasjon:

Per Fjærestad, daglig leder

[email protected], 977 89 589

Camilla Emring, Marketing Manager

[email protected], +46 (0)76-138 11 42

Ønsker du å få vår statistikk på e-post?

Hver måned publiserer vi statistikk over antall konkurser i Norge. Vi sender deg gjerne vår statistikk gratis.