Credit Quarterly Q3 2020: Den overraskende trenden fortsetter: Nedgang i antall konkurser over hele linja
Credit Quarterly Q3 2020: Den overraskende trenden fortsetter: Nedgang i antall konkurser over hele linja

Creditsafes konkursstatistikk

Publisert 5. oktober 2020

Credit Quarterly Q3 2020: Den overraskende trenden fortsetter: Nedgang i antall konkurser over hele linja

Første og andre kvartal i 2020 ble på mange måter definert av konkursene alle trodde ville komme – men som aldri kom. Glemte ekspertene å inkludere den norske edrueligheten i beregningene?

Per S. Fjærestad

Statistikkene for tredje kvartal viser at det norske næringslivet fortsetter i samme spor som Q1 og Q2, med en solid nedgang i antall konkurser. I juli, august og september ble 695 foretak begjært konkurs, mot 888 i samme periode i 2019. Det er en nedgang på hele 22%.

Totalt har 2509 bedrifter gått konkurs i løpet av årets første ni måneder. I samme periode i fjor gikk 2841 konkurs. Dermed har vi totalt sett hatt en nedgang i konkurser på hele 12% prosent i 2020, sammenlignet med 2019.

– I våres var vi, i likhet med de fleste andre eksperter, relativt bastante da vi uttalte at vi sto overfor en økonomisk krise, og at konkursene ville komme. Realiteten er at vi nå, et halvt år senere, ser en nedgang i konkurser over hele linja, sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway.

– Dette gjelder ikke bare totalt antall konkurser. Vi ser en nedgang i alle fylker og i alle bransjer. Selv i de bransjene vi anser å være svært koronautsatte har konkurstallene jevnet seg ut i Q3, fortsetter han.

Konkurser 2019 og 2020

Konkurser 2019 og 2020
I våres var vi, i likhet med de fleste andre eksperter, relativt bastante da vi uttalte at vi sto overfor en økonomisk krise, og at konkursene ville komme. Realiteten er at vi nå, et halvt år senere, ser en nedgang i konkurser over hele linja.

Per Fjærestad i Creditsafe Norway.

“Typisk norsk”

Norsk økonomi har bremset opp betraktelig som følge av koronakrisen, med liten vekst og lav aktivitet i næringslivet og en nedgang på over seks prosent i BNP. Likevel ser det altså ut til at de fleste bedrifter som var økonomisk levedyktige før krisen inntraff så langt har håndtert de overveldende utfordringene på en god måte.

– Uten å bli for patriotisk tenker jeg at den utviklingen vi ser er litt “typisk norsk”. Vi er et nøysomt folkeslag, og vi er relativt edruelige med pengene våre. Konkurstallene tilsier at vi er ekstremt tilpasningsdyktige, og har greid å raskt tilpasse oss en kraftig nedgang i økonomien, og en tøffere hverdag, langt bedre enn mange andre land, sier Fjærestad.

Han er likevel rask til å påpeke at Norges bunnsolide økonomi før krisen skal ha en god porsjon av æren for at vi så langt har klart oss så bra som vi har gjort.

– Det norske næringslivet har tatt to steg tilbake, men på grunn av vår økonomiske stilling har vi råd til det. Det er overraskende få som sliter, men de som faktisk sliter har gode støtteordninger de kan benytte seg av.

Økonomien er under beleiring

Selv om Fjærestad nå er betydelig mer positiv til det endelige utfallet av koronakrisen enn tidligere, vil han på ingen måte friskmelde økonomien og næringslivet helt ennå. Vi står fremdeles i en prekær situasjon, uten en fastsatt sluttdato, og det er vanskelig å si noe med sikkerhet før vi er tilbake i en tilnærmet lik normalsituasjon.

– Jeg er optimistisk, men holder fremdeles begge dører åpne. Den norske økonomien er på mange måter beleiret av koronapandemien, og det er det langsiktige perspektivet, alt vi fremdeles har i vente, som skaper usikkerhet. Vi har klart oss bra så langt, men hvor mye proviant har vi? Hvor lenge kan vi ha en nedgang i aktivitetsnivået? Hvor lenge kan vi leve slik vi gjør nå? reflekterer han.

– Én må til slutt gi seg, den som beleirer eller den som er beleiret. Spørsmålet nå er om norsk økonomi og næringsliv kan holde ut under disse forholdene frem til en vaksine er på plass.

– Håndterer vi dette feil vil vi sakte men sikkert slites ut

Fjærestad eksemplifiserer situasjonen vi står i ved å vise til detaljhandelen. Da strenge smitteverntiltak ble innført i mars, og deler av samfunnet ble stengt ned, fikk mange forretninger store problemer.

Så kom sommeren, og med stengte grenser la den store majoriteten av nordmenn ferien til eget land. Resultatet var en oppsving for de fysiske butikkene rundt om i landet. Men hva vil skje i høst og i vinter, når vi ikke lenger er på Norgesferie?

– Akkurat som med smittespredningen ser vi svingninger i økonomien. Og akkurat som med smitten vil problemene øke dersom vi slipper opp for tidlig. Håndterer vi dette feil vil vi sakte men sikkert slites ut, og da vil vi sannsynligvis få en nedtur i etterkant, advarer han.

– Greier vi derimot å være økonomisk edruelige en stund til, og fortsetter i samme spor som vi har gjort til nå, tror og håper jeg at økonomien vil komme raskere på fote igjen enn det vi tidligere har antatt.

Sverige: Laveste konkursandel på fem år

I motsetning til her i Norge merket det svenske næringslivet raskt den negative effekten av koronakrisen. I begge av årets første to kvartaler så man en markant økning i antallet konkurser.

Nå ser det verste sjokket ut til å ha lagt seg, og forskjellene mellom de to landene er i ferd med å viskes ut.

I tredje kvartal så man en nedgang på hele 20% i antall konkurser, sammenlignet med samme periode i 2019. Dette gjør at konkursandelen i Q3 er den laveste på fem år.

– Av og til tar utviklingen et sidespor

Den norske reaksjonen på en potensiell økonomisk krise er et bevis på at endringer, uventede som forventede, utfordrer oss til å tenke nytt og annerledes.

– Endringer vil alltid medføre noe nytt vi ikke har tenkt på tidligere, og av og til tar utviklingen et sidespor og finner løsninger som egentlig har vært der hele veien. Det har vi virkelig sett gjennom denne prøvende perioden, sier Fjærestad.

Vi har sett et skifte over tid der digitalisering og globalisering har formet det norske markedet, og netthandel har tatt mer og mer over. Utviklingen på disse områdene har for alvor skutt fart som følge av koronapandemien, og flere og flere bedrifter har vendt seg mot løsninger som er muliggjort av den teknologiske og digitale utviklingen.

– Det er vanskelig å se for seg at dette ikke har gjort oss mer digitale. Selv om vi greier å gjenskape en normaltilstand i tiden etter korona vil vi nok aldri gå tilbake til der vi var i januar, avslutter Fjærestad.

For mer informasjon:

Per Fjærestad, daglig leder

[email protected], 977 89 589

Camilla Emring, Marketing Manager

[email protected], +46 (0)76-138 11 42

Ønsker du å få vår statistikk på e-post?

Hver måned publiserer vi statistikk over antall konkurser i Norge. Vi sender deg gjerne vår statistikk gratis.