Credit Quarterly Q3 2020: – Koronapandemien har vært en sårt trengt vind i seilene for deler av detaljhandelen
Credit Quarterly Q3 2020: – Koronapandemien har vært en sårt trengt vind i seilene for deler av detaljhandelen

Creditsafes konkursstatistikk

Publisert 6. oktober 2020

Credit Quarterly Q3 2020: – Koronapandemien har vært en sårt trengt vind i seilene for deler av detaljhandelen

Flere bransjer i detaljhandelen har opplevd en oppgang under koronaperioden. Likevel advarer direktør Harald Jachwitz Andersen i Virke Handel aktørene mot å bruke den ekstraordinære situasjonen som et hvileskjær.

Paula Roth

– Det er viktig at aktørene innen detaljhandel bruker tiden vi er inne i til å rigge seg klar til den nye virkeligheten som møter oss. Koronaeffekten er forbigående, og når denne situasjonen er over vil de samme utfordringene komme tilbake – med enda sterkere kraft, understreker Harald Jachwitz Andersen.

Veksten innen detaljhandel har vært relativt svak de siste årene, og flere bransjer har tapt en stadig større andel av markedet til netthandel.

Det er viktig at aktørene innen detaljhandel bruker tiden vi er inne i til å rigge seg klar til den nye virkeligheten som møter oss. Koronaeffekten er forbigående, og når denne situasjonen er over vil de samme utfordringene komme tilbake – med enda sterkere kraft.

Harald Jachwitz Andersen
Direktør Virke Handel

Under koronapandemien har riktignok deler av den fysiske handelsstanden fått en oppsving, men samtidig har vridningen mot netthandel aksellerert betraktelig. Fra 2012 til 2019 hadde netthandel en gjennomsnittlig årlig vekst på 13,3%. Hittil i år viser tallene en vekst på hele 32%.

– Dette hoppet skyldes ikke bare at de som tradisjonelt handler online handler mer, men også at stadig flere har oppdaget fordelene med å handle på nett. Selv mange eldre har nå beveget seg over på nett, og jeg tror vi vil se et varig skift i kundeadferden, sier Andersen.

Tre dominerende trender i varehandelen

Han peker til tre trender som nå har påvirket detaljhandelen i lang tid:

1. Netthandel vokser raskere enn handel i fysiske butikker`

Fra 2012 til 2019 vokste netthandelen i snitt med 13,3% hvert år. For fysisk handel var den årlige veksten på kun 2,3%.

2. Veksten i tjenestekonsumet er sterkere enn veksten i varekonsumet

Nordmenn bruker generelt stadig større andel av pengene sine på tjenester fremfor varer. Dette gjelder særlig reiser generelt, og utenlandsreiser spesielt, men også restaurantbesøk, kulturopplevelser o.l.

3. Nordmenn har en forkjærlighet for grensehandel

Antallet nordmenn som reiser til Sverige for å handle inn dagligvarer, og da særlig mat og drikke, gjør at grensehandelen har hatt en betydelig større vekst enn norsk varehandel de seneste årene.

På tross av disse trendene har enkelte bransjer i detaljhandelen gjort det relativt bra de siste årene.

– Det segmentet som kanskje har gjort det aller best er det vi kaller “bredt vareutvalg”, altså butikker som Clas Ohlson, Biltema, Europris og lignende. Vi ser en markant bransjeglidning mot slike utsalgssteder, som plukker varer fra andre bransjer og fokuserer på lavprisvarer.

I motsatt ende av spekteret finner man klær, sko og mote, som er de segmentene som har hatt det tøffest i forbindelse med endringene i nordmenns handlemønster.

Koronapandemien splittet detaljhandelen i to

Da koronapandemien traff Norge, og strenge tiltak ble satt i verk for å begrense smitten, hadde det en umiddelbar påvirkning på tjeneste- og varekonsumet vårt. Vi sluttet å reise, vi gikk ikke lenger ut for å spise, kulturarrangementer ble avlyst og vi tilbrakte i det store og det hele mye mer tid hjemme.

– Koronapandemien splittet på mange måter detaljhandelen i to. Fordi vi går hjemme med utsikt til kjøleskapet 24 timer i døgnet har de som selger varer du putter i kroppen, først og fremst dagligvarehandelen og Vinmonopolet, gått som en kule gjennom hele koronaperioden. Samtidig fikk de som selger det du har på kroppen, altså klær og sko, en fryktelig inngang til koronaperioden, med en umiddelbar nedgang på opp til 90% i mars og april, forteller Andersen.

Sistnevnte bransjer så riktignok en bedring i mai, juni, og juli, men i august viste tallene nok en gang negativ vekst.

Bransjer med stor vekst under koronaperioden (jan-aug 2020 vs jan-aug 2019)

Bransjer med stor vekst under koronaperioden (jan-aug 2020 vs jan-aug 2019)

Bransjer som har blitt hardt rammet av pandemien (jan-aug 2020 vs jan-aug 2019)

Bransjer som har blitt hardt rammet av pandemien (jan-aug 2020 vs jan-aug 2019)

– Dette er nok et eksempel på hvor urettferdig verden er. De bransjene som slet mest før pandemien fikk også den tøffeste starten etter koronautbruddet, og vil sannsynligvis ikke greie å hente seg inn igjen i år, understreker direktøren i Virke Handel.

– Vi har gått mann av huse til møbel- og byggevareforretninger

Aktørene innen dagligvarehandel er ikke de eneste som har kunnet nyte godt av nordmenns endrede forbruksvaner under koronapandemien.

Også segmentene møbel, interiør, hage og byggevare har hatt en enorm vekst hittil i år:

  • Planter og blomster: +24%
  • Byggevare: +19%
  • Elektriske husholdningsapparater: +16%
  • Møbler: +12%

– Vi har gått mann av huse til hagesentre, møbel-, interiør- og byggevareforretninger. Disse bransjene har hatt en helt eventyrlig vekst de siste månedene, kommenterer Andersen.

– Ringvirkningene vil treffe oss alle

De store forskjellene mellom ulike segmenter av detaljhandelen gir et godt bildet på det Andersen beskriver som en langt mer polarisert norsk økonomi enn tidligere.

Selv om enkelte bransjer har opplevd en oppgang i koronatiden, og konkursraset mange forventet har uteblitt, påpeker Virke-direktøren at det er flere faresignaler som kan vise seg å ha stor betydning for den fremtidige norske økonomien:

  • Flere bransjer, eksempelvis bygg og anlegg, er sensykliske. Faktorer som lav igangsetting av nye boligprosjekter kan gi et negativt utslag på et senere tidspunkt.
  • En del av den konkurranseutsatte industrien har blitt kraftig påvirket av situasjonen, noe som trolig vil få uunngåelige ringvirkninger for mange av oss.
  • For deler av tjenestenæringen, da særlig reiseliv og kultur, har pandemien gjort store skader, som det vil være vanskelig å hente seg inn fra.

– Jeg tror vi må innse at ringvirkningene av denne situasjonen vil treffe oss alle. Det sniker seg inn en større grad av usikkerhet i norsk økonomi, og dette vil også påvirke detaljhandelen, mener han.

– Når en vaksine er utviklet og implementert, og gode behandlingsformer er på plass, kan vi for alvor begynne å finne veien tilbake til normalen. Da er det grunn til å tro at veksten enkelte bransjer har sett vil bli borte, og at disse aktørene igjen vil stå overfor mange av de samme utfordringene som før pandemien.

Butikkene må lære av nettaktørene

Vi har allerede sett at nordmenn hopper på sjansen så fort svenskegrensen åpnet, eller røde land ble gule. Alt tyder derfor på at tjenestekonsumet vil ta seg opp igjen, og at trendene som definerte markedet før pandemien også vil være aktuelle når vi finner veien tilbake til “den nye normalen”.

Netthandelen har trolig gjort et varig hopp under korona, og vil ventelig fortsette å vokse betydelig raskere enn handel i fysisk butikk.

– Jeg har samtidig fortsatt troen på de fysiske butikkene. Jeg tror de fremdeles har en viktig funksjon, enten det er som fremskutte lagre, eller som arenaer der man kan engasjere, inspirere og begeistre kunder, og by på det lille ekstra, sier Andersen.

Likevel mener han at detaljhandelens fremtid avhenger av bransjens endringsvilje- og evne. For å holde seg relevant i en stadig mer digitalisert hverdag må butikkene tørre å eksperimentere, og utforske mulighetene som ligger i å kombinere det fysiske med det digitale.

– Det digitale aspektet representerer fantastiske og uante muligheter for de tradisjonelle butikkene, men da må de lære av nettaktørene. De må kunne tilby sømløs og friksjonsfri tilstedeværelse, og bruke data på en bedre måte for å tilby en skreddersydd og personifisert kjøpsopplevelse, utfordrer han.

Bærekraft blir en hygienefaktor

I tillegg til de returnerende trendene, tror Andersen at detaljhandelen også vil bli utfordret i langt større grad av et stadig sterkere fokus på bærekraft.

– Fremvoksende generasjoner, som allerede er etablerte forbrukere, vektlegger bærekraft i langt større grad enn tidligere generasjoner, og konsumerer også mindre. Derfor må bransjene i detaljhandelen kunne levere på bærekraft og være mest mulig sirkulære. Ombruk og gjenbruk blir trolig sentralt, og forhandlerne må kunne overbevise kunden om at både produktet og alle ledd i produksjonen er bærekraftige, utdyper han.

– I dag er bærekraft et konkurranseelement, men om kort tid vil dette være en hygienefaktor.

For mer informasjon:

Per Fjærestad, daglig leder

[email protected], 977 89 589

Camilla Emring, Marketing Manager

[email protected], +46 (0)76-138 11 42

Ønsker du å få vår statistikk på e-post?

Hver måned publiserer vi statistikk over antall konkurser i Norge. Vi sender deg gjerne vår statistikk gratis.